Det er ikke godt å si når Trygve Bratteli entret undertegnedes bevissthet, men det må ha vært midt på sekstitallet en gang, og gjennom TV-ruta, det mediet man sier aldri ble hans. Han ble født på Nøtterøy i 1910, omtrent samtidig med at Oskar Braaten debuterte med fortællinger, som i tidens ånd ble døpt Kring fabrikken. Undertegnede er født i 1954 og tilhører dessertgenerasjonen, avlet og oppdratt i ly av niårig skole, sunn mat, full sysselsetting og ungdomsidealer som spilte elektrisk gitar og var på kant med det meste. Og sett fra min barndom i sekstiåra, og antagelig også fra mine barns barndom, framstår Brattelis barndom, før og under første verdenskrig som et trist juleeventyr av Dickens. Slik åpner Roy Jacobsen sin bredt anlagte biografi om Trygve Martin Bratteli og det politiske rommet rundt ham. Det er blitt en personlig og dramatisk fortelling, som ikke bare går tett innpå hovedpersonen, men også gir et fargerikt gruppebilde av de menn som etter andre verdenskrig skulle komme til å styre utviklingen i landet.
