Rana Issas ærlige, skarpe og rike familiehistorie fra Libanon lar oss oppleve Midtøsten-konflikten som levd virkelighet, slik det sjelden har blitt gjort før i norsk sakprosa.
I dag er Rana norsk. Men hun er født og oppvokst i Libanon. Moren kom fra en palestinsk flyktningfamilie og vokste opp i en flyktningleir i Beirut. Faren var libaneser og foreldrene møttes i den radikale studentbevegelsen. Da hun var liten hendte det stadig at faren tok henne med «på jobb» som en avveksling - ved fronten i den libanesiske borgerkrigen. Nå bor hun i Oslo med de to barna sine. Tung tids tale er et jublende, rasende og levende portrett av storfamilien som omga Rana Issa i oppveksten. På hvilken måte kan familiehistorien hennes også være en norsk fortelling?
