Randi Dønnum Olerud har utgitt ei fin lita bok, «Vi var barn da krigen kom». Den handler om hvordan det var å være barn i Eidsvoll, Feiring og Nes under 2. verdenskrig. Boka inneholder bidrag fra 18 personer, blant dem Dønnum Olerud selv.
En kunne tenke seg at dette ble mange nokså like fortellinger, men det er det ikke. Selvsagt går mange av temaene igjen, f.eks. varemangelen og det en måtte gjøre for å bøte på den. Men fortellerne legger vekt på forskjellige emner, de vokste opp i forskjellige miljøer og de var i forskjellige aldre under krigen. Den yngste begynte på skolen mot slutten av krigen, mens andre ble tenåringer i løpet av krigen. Jenter og gutters liv er heller ikke likt, det setter også sitt preg på mange av historiene.
Vi får høre hvor dramatisk barna opplevde krigsutbruddet, og gleden da frigjøringsdagen kom. Om lek og skolegang, om møte med russiske krigsfanger og med tyske soldater. Det var stasjonert tyske soldater mange steder, også i private hjem. Det hendte de norske ungdommene provoserte og «tulla» med dem, uten at det fikk alvorlige følger. Boka anbefales til skolene når det undervises om andre verdenskrig.
Alle bidragsyterne til boka var på den «rette» sida under krigen. Det hadde vært interessant med bidrag også fra barn som vokste opp i NS-familier. Dønnum Olerud var oppmerksom på dette under arbeidet med boka, og tok kontakt med noen av dem som hadde vært i denne situasjonen. Hun erfarte at disse «barna» ikke orket å åpne opp for temaet eller denne perioden i sitt liv. Det i seg selv sier mye. Det er nok som det er blitt sagt, at det var trangt og vanskelig for alle norske barn under krigen, men «NS-barna» fikk det vondt også etterpå.
Noen få NS-medlemmer er nevnt ved navn. Noen andre personer som også handlet på en kritikkverdig måte sett med flertallets øyne, er omtalt på en måte som gjør det mulig å identifisere dem. Et betimelig spørsmål er hvilke vurderinger som ligger til grunn for disse valgene.
(Simen Flyen
