Da Ole Christian Bach skjøt seg etter en unødvendig politijakt, gikk alt i stå for Økokrim. Denne omstridte politi-enheten skulle og ville ha en syndebukk for å vise hvor dyktig den er. De plukket ut en perifer skikkelse i miljøet rundt Bach og fikk ham dømt for medvirkning til bedrageri. Det gjorde de med en totalt ensidig etterforskning, selektering av indisier og med manipulering over en lav sko. I fengselet fikk Terje Strand Eriksen god tid til å gjennomgå saken skritt for skritt. Han skrev ned alt han kunne - og av det ble denne boken skapt. Her gjendriver han alt det Økokrim førte som bevis, han viser til fulle at etterforskningen brøt med alle rettsprinsipper og at manipuleringen var over alle grenser uanstendig. Det bildet han tegner av rettssikkerheten i Norge er skremmende. Ikke uten grunn er saken hans havnet i Menneskerettsdomstolen i Strassbourg. Eriksens sak er spennende som en kriminalroman, skremmende som en Kafka-prosess og uhyggelig som en grøsser. Er det virkelig mulig at slikt kan skje i et land der vi trodde rettssikkerhet var et knesatt prinsipp? Denne boken vil vekke debatt - og kanskje en storm. Det er trolig på tide offentligheten får et innblikk i hvordan Økokrim opererer. For slik vil vi ikke ha det i Norge.
