I tyve år, fra 1983 fram til 2003, stemte «Bestemødre mot atomkrig» hver onsdag med sine ben for at krigsmotstand og kvinnesak henger sammen. De sto sammen i en liten, uformell gruppe, basert på kjennskap og vennskap. I den kalde krigens tid ble Bestemødrene av mange betraktet som svermere, uvitende eller venstrevridde i sin opposisjon. Uro blant kvinner og unge rundt sikkerhetspolitikken var et faresignal. Fredsarbeid mellom øst og vest ble oppfattet som en trussel, ikke en garanti for fred og stabilitet. Denne boken tar sikte på å si noe om bakgrunnen for Bestemødrenes virksomhet. Hvem var de, og hvilken sammenheng virket de i? Hva fikk de utrettet? Randi Aas, cand. philol med historie hovedfag. Lektor ved Forsøksgymnaset i Oslo fra 1977. Har blant annet skrevet Mellom Frontene, om Johanne Reutz, pionér og yrkeskvinne i norsk arbeiderbevegelse.
