«Walid al-Kubaisis selvbiografi inviterer til en rykkete og medrivende reise med lidelsens karavane. […] Boken er i tillegg rik på den typen nattsvart ironi bare virkeligheten kan by på. […] tempoet går i rykk og napp: Fortelleren kan dvele lenge ved detaljer, før tilsynelatende sentrale episoder flyter raskt forbi, som drivved i sterk strøm. Og likevel bidrar tekstens sprang og brudd til å skjerpe leserens årvåkenhet, en personlig rytme som gjør et forunderlig sterkt inntrykk. […] Fusjonen av arabisk høystil og norsk motkultur er en av bokens bonusgleder, en hybrid som nettopp bare kunne oppstått i eksil, i fruktbar gnissing mellom kulturer og språkfamilier.»
- Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet
«Fra Saddams Irak til Ernas Norge, avstanden har vært stor, og reisen strabasiøs. Men Walid al-Kubaisi har maktet den, og har evne og vilje til å skrive den ned. […] Walid al-Kubaisi har et enkelt og effektivt språk, det er konkret og beskrivende, med brå utbrudd av patos og voldsomme følelser. Man merker rester av et annet stilideal, med rike, blomstrende sammenligninger, og plutselige appeller til en gud. […] Leseren vil finne diskusjoner av – og motforestillinger mot – religiøse og kulturelle praksiser i araberverden. Under kritikken fornemmer man likevel en sterk kjærlighet til menneskene i dette området av verden.»
- Ola Hegdal, NRK
«Det er lærerikt, interessant, og skremande. […] Boka vert så visst ikkje mindre aktuell ved at det no er mange i Noreg som kjem frå både Iran, Irak og Syria og vil starta livet på nytt her hjå oss!»
- Paul Odland, Dagen
