Inspirasjonen til å skrive «Den norske demokratiske illusjon» kom etter at jeg hadde levert en masteroppgave ved Senter for praktisk kunnskap, Nord Universitet, med tittelen «Beslutningsprosesser og demokrati». Jeg var godt voksen, 66 år, da oppgaven ble levert, og hadde rimelig god erfaring fra det praktiske liv. Erfaring er ellers ikke noe du får, men noe du må oppsøke.
Det var spesielt prosessen rundt valg av ny kampflybase som forundret meg, her ble det brukt metoder som ikke er et demokrati verdig. «Å skyve på kostnader» er et kjent begrep i politikken. Da vedtar man et prosjekt innenfor en kostnadsramme, vel vitende om at rammen i realiteten vil bli betydelig større. Dette er sløsing med fellesskapets midler, og i dette tilfellet ble vår sikkerhet ofret på et lokalt alter til fordel for distriktspolitikk.
Senere fikk jeg tips om bøker og prosesser som falt inn under mitt tema, eksempelvis valg av ny hovedflyplass.
Rent metodisk valgte jeg å vurdere partikultur etter som det er kulturen som gir atferd mening. Kulturen er i stadig endring, men denne endringen går normalt sakte, kulturen er konserverende.
