Jeg har lest 3 kapitler så langt og treffer umiskjennelig på Pikettys hånd som jeg kjenner fra boken hans "Kapitalen i det 21. årh. " og fra boken "Kapital og ideologi". Her imidlertid også med hans medforfatter, Julia Cagés hånd. Den utrolige myte som effektivt og stillferdig knuses, er den om Den franske revolusjonen. Vi er mange som har kanskje
...Les merRead more about review stating Den politiske konflikts historie. Valg og social ulighed i Frankrig 1789-2022 trodd at den førte til at at ulikhetene nærmest forsvant i et demokratisk nytt velde. Men slik var det ei. Piketty og Cagé viser til arkivene nok en gang og går, som Piketty pleier, grundig til verks. De rike og mektige var de som ble valgt, de rike og mektige var de som bestemte, de rike og mektige tusket til seg bl a de enorme kirkegodsene som ble solgt. På tross av en senere oppbygging av sosialstaten, fortsetter ulikhetsmekanismene sitt virke. De viser til terroteriale ulikheter såvel som sosio-økonomiske ulikheter, bl a i kap. 3 om utdanning - med ekstreme ulikheter i ressurstildeling fra det offentlige overfor de private og overfor de offentlige utdanningsinstitusjonene. Bl a. Les mindreRead less about review stating Den politiske konflikts historie. Valg og social ulighed i Frankrig 1789-2022
