Antidopingarbeidet råtner på rot. Det finnes verken ressurser, kompetanse eller vilje til å ta tak i jukset i idretten.
I løpet av ti år som dopingjeger ble Mads Drange stadig mer desillusjonert på antidopingarbeidets vegne, før han til slutt sa opp jobben i Antidoping Norge.
I Den store dopingbløffen beskriver forfatteren et globalt kontrollsystem som ikke evner å bekjempe dopingen, men som likevel fungerer som et alibi for idrettens omdømme. Forfatteren beskriver hvor lett det er å dope seg i nasjonal og internasjonal toppidrett, og hvordan dette skjer.
De største synderne er ikke enkeltutøverne, men topplederne i internasjonal idrett, som ofte har alt å tape på dopingskandaler. Et lukket testsystem som få har innsyn i og som ikke fungerer, sørger for en ond sirkel av uvitenhet, der ingen utenfra stiller spørsmål og der lite skjer.
Denne innsideberetningen retter for første gang søkelyset mot et tema som er ukjent for de fleste. Vi kan vinne kampen mot dopingen. Hvis vi vil.
