Boka handler om et åpenbart justismord, begått av Utlendings-nemnda (UNE) og Oslo Tingrett. Alvoret i saken har gjort det maktpåliggende å gjøre kjent hvordan utlendingsmyndighetene utøvde myndighetsmisbruk overfor en sårbar enslig kvinne på flukt fra sine stammefrender i hjemlandet. Etter retur til Kamerun, 17. mai 2013, har hun og datteren levd i dekning. Uten vår støtte har de ikke vært i live i dag.
I Ejagham, der Pauline kommer fra, praktiseres fortsatt eldgamle tradi.sjoner, herunder kjønnslemlestelse. Myndighetenes kunnskapssvikt om dette samfunnet gjorde at Pauline ikke ble trodd. Alle påstandene som Tingretten førte som grunnlag for dommen er tilbakevist, basert på dokumentasjon, vitneforklaring og samtaler med lokale fagkyndige. Paulines forklaringer er korrekte.
Lagmannsretten i USA, i en lignende sak, slo fast: en kan ikke dømme en asylsøker fra Ejagham på grunnlag av generell informasjon om Kamerun.
I Pauline-saken var det nettopp dette som førte til justismord.
Karl Helmer har arbeidet med bistand i en stor del av sitt yrkesliv og som pensjonist, i Øst-Afrika, i Norad, Oslo, og som diplomat ved ambassadene i Tanzania og Uganda. Anna, faglærer i tekstile fag, har i Afrika-årene arbeidet med kvinner, særlig undervisning. Som pensjonist, engasjert i Kvinne og Familieforbundets internasjonale bistandsprogram, og vært engasjert i arbeid med kvinnene på bygdas asylmottak. Der ble hun kjent med Pauline.
