Europa nærmer seg en eksistensiell krise, der demografien er skjør, kultur og tradisjoner er i oppbrudd, økonomien sliter og protestbevegelser sår tvil om kompetansen til politikere uten noen klar strategi.
Med globaliseringen presses Europa politisk av verdens stormakter og dominerende teknologiselskaper, og demografisk av porøse yttergrenser. Det er ikke gitt at velstanden og livskvaliteten kan opprettholdes. I verste fall kan det ende både med vold og totalitære systemer.
Hvordan skal vårt kontinent finne en vei videre i denne brytningstiden, der pandemien har komplisert bildet ytterligere?
Europa må kombinere det beste fra nasjonalstatene og det overnasjonale samarbeidet, mener den erfarne norske diplomaten Carl Schiøtz Wibye. Det kreves nå kompromissvilje hos partene i et splittet Europa: Regjeringer i Øst-Europa som er skeptiske til EUs sentralmakt, må innse at unionens institusjoner fyller en viktig rolle, men Brussel må også erkjenne at et Europa uten fungerende nasjonalstater vil bli svakt med masseinnvandring og politisk korrekthet.
Vesteuropeere forstår sjelden østeuropeeres syn på saken, for de har liten kjennskap til den strabasiøse historien, identiteten og nasjonalstoltheten i landene de anser som Europas bakgård, men som snarere er vår sivilisasjons frontlinje. I denne boken tar forfatteren oss med på en historisk, kulturell og politisk reise gjennom Polen, Serbia og Nord-Makedonia, alle tre land han har vært utstasjonert i som diplomat og skaffet seg unike kunnskaper om.
Som i den tidligere boken «Terrorens rike» (2017), hvor han skrev om Saudi-Arabia etter å ha vært norsk ambassadør der til lands, hører vi stemmen til noe så sjeldent som en diplomat uten filter.
