22. juli 2011 var Ali Esbati på Utøya for å holde foredrag på sommerleiren til AUF. Etter rosetogene er hans dramatiske fortelling om å bli rammet av det blodigeste terrorangrepet i nordisk historie etter andre verdenskrig. Men boka er også et personlig og politisk essay om å gjøre et nytt land til hjemmet sitt, om sammenhengen mellom ord og handling, og om hva rasismen gjør med oss.
For selv om 22. juli-terroristen gjennomførte angrepet alene, var ikke handlingene hans et produkt av isolerte fantasier. De var dypt forankret i en høyreekstrem politisk ideologi.
Denne sammenhengen må vi forstå, skriver Esbati. For mens terroristen sitter fengslet, og knapt vil kunne sette flere spor i verden, lever vi andre i den. Vi som bærer på sårene og minnene. Vi som må forholde oss til det samfunnet som former hverdagen vår.
