Eva Jolys presidentvalgkamp ble slaktet av franske medier, og velgerne sviktet. Hvorfor gikk det så galt med den første ikke-franske kandidaten i historien? I boka Evas valg skildrer Paris-korrespondent Vibeke Knoop Rachline Jolys kamp fra innsiden. Forfatteren har fulgt henne tett, på valgmøter, kafeer, landbruksmesser - og i konfrontasjon med direkte truende personer. I et fransk presidentvalg fins det ingen nåde. Eva Joly kunne ikke kodene. Men hun ble også sveket, ikke minst av sitt eget parti. Hennes kandidatur endret ikke valget, men hun ble selv endret. Selv om hun i utgangspunktet var litt av en sensasjon, hadde hun alle odds mot seg: alder, aksent, medietekke. Likevel ble hun De grønnes kandidat. Mange på grasrota liker henne, fordi hun er som dem. Hun kan trollbinde velgerne, uten manus selv med lite hørbar stemme. For franske besteborgere er hun fremdeles bare en stuepike med dårlige manerer. For korrupsjonstiltalte foretningsmenn er hun et mareritt: uten hjerte og uten medfølelse. Eva Joly gjør alt hun kan for å bli mislikt, men ønsker mest av alt å bli.elsket-
