LOKE: «Jeg hadde ikke noe språk for å snakke om følelser.»
Boken gir stemme til rusavhengige - rusavhengige som har jobbet seg gjennom sitt misbruk, vært i behandling, etablert normale liv, og i dag jobber som rusbehandlere. Boken handler om hva fellesskap, tilhørighet og møter med enkeltpersoner har betydd for deres tilfriskning.
RENATE: «Jeg hadde aldri vært rusfri uten NA.»
BRAGE: «Jeg var på kollektivet i 25 måneder. Beste tiden i mitt liv. Jeg var rusfri, jeg hadde identitet, jeg var en i et fellesskap, ble møtt med kjærlighet, respekt og forståelse.»
NELLY: «Jeg er redd for at hvis man individualiserer hele rusbehandlingen vil pasientene mangle den relasjonelle erfaringen som gruppebehandling gir dem. Å dele erfaringer og opplevelser i grupper var det viktigste for meg i min behandling.»
SANDRA: «Det gjorde veldig mye med meg at det var en ansatt der som jeg følte brydde seg sånn ordentlig. At det betød noe hvilke valg jeg tok, ikke for at hun skulle styre meg, men hun brydde seg genuint. Hun så meg som det mennesket jeg var.»
FELIX: «Alle som jobber i rusbehandling burde ha veiledning nesten hver uke, spør du meg. Og spesielt vi som har vært rusavhengige. Tett oppfølging. Egenterapi også.»
De jeg har hatt samtaler med forteller om tøffe kamper for å komme dit de er i dag. Da de bestemte seg for å slutte med rusmidler, var de på et sted i livet der spørsmålet var fundamentalt: Vil jeg leve eller vil jeg dø.
NIELS ERIK OPDAHL (1947-) er cand.polit fra Universitetet i Oslo med hovedfag i kriminologi. Han har videreutdanning i gestaltterapi fra Gestalt Akademin i Skandinavien, Stockholm og i gruppeanalyse fra Institutt for Gruppeanalyse (IGA) i Oslo. Han har i mange år vært veileder for ansatte på ulike rusinstitusjoner.
