Kampen om sykehjemsplasser er knallhard. Man skal ha svært god helse for å makte en slik kraftanstrengelse som det er å få omsorg på sine gamle dager. Når man først er kommet inn, fortsetter kampen om å få et enerom og slippe å ligge i spy og egne og andres ekskrementer, høre snorkingen fra en naboseng og ropene om hjelp fra Gud fra en annen naboseng. I boken får vi avslørt supertrikset for å få enerom; gebisstrikset! Hvis man overlever det, fortsetter kampen for å få lov til å bli på sykehjemmet. Denne rapporten fra eldreomsorgen er skrevet av 84 år gamle Ruth Bjerkeli, og hun vet hva hun skriver om. Hun har opplevd det meste, hørt enda mer fra venner og bekjente og fastslår at det står mellom de to Ver - Valium eller Verdighet. Det blir mest det første. Her er mange gode historier, mye humor og ironi. Hun lever seg inn i de tusener av skjebner som blir rammet av eldreomsorgen. Hun tar også fatt i det forhold at ektepar ofte ikke får bo på samme rom og heller ikke på samme sykehjem. Hun spør; er noen redd for at de skal bedrive sex og formere seg? Om forfatteren: Ruth Bjerkeli er 84 år. Hun har skrevet denne rapporten fra eldreomsorgen, om hvordan institusjonslivet egentlig arter seg for mange brukere. Hun har all verdens kompetanse og kvalifikasjoner, etter å ha jobbet som hjelpepleier i over 30 år ved institusjoner både i Nord-Norge og Sør-Norge. Hun har vært formann i husmorlag og tatt kurs i Sivilforsvaret. Hun sier: Boken har jeg skrevet for å vise min beundring for politikerne. Tenk at de i alle år har klart å love så mye godt til hjelpetrengende gamle, og ennå ikke kommet lenger. Det er grunn til å være både opprørt og mer til. Når gamle får uverdig behandling, skulle det ikke være nødvendig å bruke år på å reagere. Håper politikerne leser boken, får fortgang i bygging av flere plasser og sørger for flere ansatte. Kanskje rekker jeg en plass i senilavdelingen før det er for sent. Men det blir vel for sent - og da har de jo spart den plassen!
