Norsk jordbruk er mangesidig med aktivitet fra Finnmark på over 70º nord, til Lista i sør. Over hele landet gror det gras som bare kan utnyttes av drøvtyggende husdyr, mens kornproduksjonen er konsentrert i de beste dyrkingsområdene knyttet til fylkene rundt Viken, i Mjøsregionen, og rundt Trondheimsfjorden. Grasområdene og mye av kornproduksjon kan i et moderne samfunn bare utnyttes av husdyr som foredler plantene til kjøtt, melk og egg. Våre ulike husdyrarter er derfor en forutsetning for produksjon og verdiskaping over hele landet.
Denne boka gir bakgrunn for hvorfor det norske jordbruket er så husdyrdominert og hvorfor norsk selvforsyning er så mye høyere på animalske enn på vegetabilske produkter. Her klargjøres husdyrproduktenes rolle i kostholdet, samtidig som mulig alternativer til husdyrprotein diskuteres. Det redegjøres for miljøeffekter og global og nasjonal ressurstilgang for husdyrholdet. Praksis og utvikling i norsk dyrevelferd forklares og et etisk grunnlag for dyreholdet begrunnes i egne kapitler. Boken er alt i alt en helhetlig beskrivelse av den ressursmessige og praktiske logikken bak norsk husdyrhold.
