Humanitær hjelp er blitt en storindustri, der organisasjonene slåss om posisjoner og promosjoner - for å hente inn så store andeler som overhodet mulig.
Aldri har det eksistert så mange hjelpeorganisasjoner som i dag, og såkalte NGO-er blir aller helst smykket med og promotert av artister, skuespillere, og politikere. Det dreier seg om milliardtilførsler fra et mangfold - ja, en solid krisekaravane av organisasjoner og nasjoner. Og pengestrømmen opprettholdes, også når den blir slukt av de stridende partenes krigsmaskineri.
Hvorfor blir noen land ustoppelig hjulpet, mens andre må nøye seg med restene? Hvorfor blir resultatene ofte så ynkelige? Hvorfor blir hjelpeorganisasjoner så sjelden gått etter i sømmene og stilt til ansvar? Når slutter humanitære grunnsetninger å være etiske?
Linda Polman analyserer treffsikkert og skremmende meningen med, og etikken ved, den internasjonale hjelpen.
