Tema for boken er kristendommens betydning for Vestens demokratier og sivilisasjon. Fra et politisk perspektiv og med utgangspunkt i USAs grunnlovsfedre, tar Skartveit for seg aktuelle politiske områder som økonomisk tenkning, kvinners rettigheter, kampen for det ufødte liv og abortspørsmålet, sekulær lovgivning og akademisk frihet, og dagens kjønn- og familiepolitikk.
Et av de kanskje viktigste kapitlene handler om vår oppfatning av menneskerettighetene, hvordan etikken er blitt gjenstand for en dynamisk forståelse der etikkens innhold endres, og opposisjon og meningsytring i stadig mindre grad tolereres.
Skartveit argumenterer for at konservative verdier ikke utgjør en trussel mot demokratiet, slik mange hevder, men tvert imot er en forutsetning for et livskraftig, demokratisk styresett.
Bokens viktigste budskap er at enhver stat trenger et felles, normativt utgangspunkt, og at det er kristendommen som har vært en garantist for at friheten og menneskeverdet er blitt beskyttet og respektert i Vesten og Norge. Dagens ideologiske plattform, slik det kommer til uttrykk i postmodernismen, gjør det liberale demokratiet til en fiende av demokratiet selv, fordi dens krav om underkastelse gjør at demokratiske prosesser og demokratisk deltagelse taper terreng på viktige politiske områder.
