Da Susanne Wiesingers muslimske elever begynte å hylle islamistiske terrorister, klarte ikke lenger den mangeårige læreren ved en innvandrerdominert skole i Wien å tie om de massive problemene med muslimske elever i skolen.
Hun erkjente at islam var det viktigste i livet for mange i klassen, og at de ikke ville ha noe med østerriksk kultur å gjøre. Elever og foreldre hadde gått i en radikal, fundamentalistisk retning. Sharia og Koranen var viktigst, og det var blitt umulig å integrere elevene språklig og kulturelt.
For undervisningen er følgene katastrofale. Deler av læreplanen anses som umoralsk, og elevenes tyskkunnskaper er så dårlige at de knapt lærer noe overhodet. Lærere bøyer seg for islamske tabuer og resignerer over det senkede nivået. Skoleledelsen viser forståelse for voldelige elever - og berøringsangst for elever som utsettes for vold hjemme. Lærere som prøver å ta opp problemene med kolleger, fagforeningen eller utdanningsmyndighetene, blir ansett som ubekvemme, anklaget for rasisme og frosset ut.
I «Kulturkamp i klasserommet» forteller Susanne Wiesinger om sine erfaringer med muslimskdominerte skoleklasser. Da hun leste de sjokkerende historiene i sitt eget manuskript, forstod hun ikke hvordan hun hadde holdt ut.
