På vei mot postindustriell ulikhet? er en skisse til en norsk likhetshistorie. Om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av våre forfedre.
Hvilke historiske prosesser har gitt oss et samfunn med mindre klasseforskjeller, og dermed også færre samfunnsproblemer, enn andre land på vårt velstandsnivå? Hvordan forklarer vi det som ofte kalles den norske likheten, altså at de økonomiske og sosiale forskjellene er mindre her enn i mange andre rike land? Hva er det som har hindret utvikling av store og problemskapende ulikheter i Norge, og hva kan vi lære av tidligere generasjoner om hvordan vi kan unngå å skape slike tilstander i Norge?
Ottar Brox møter den postindustrielle trusselen med «en realistisk utopi»: Det spredtbygde Norge kan bli en viktig nasjonal ressurs om vi skulle rammes av de ulykkene som nå truer Europa: arbeidsløshet og offentlig fattigdom. Mindre forskjeller betyr bedre samfunn, og vil man styre mot færre problemer, er det langt mer effektivt å redusere forskjeller enn å satse på større økonomisk vekst.
