I 1983 døde den første personen i Norge av aids. Frem til man sluttet å føre statistikk i 2008, tok epidemien cirka 630 liv her i landet. Siden aids og hiv er diagnoser omgitt av sterk skam, holdt mange sykdommen skjult helt frem til de døde. I flere tilfeller ble den offisielle historien at personen var død av kreft.
Dette har gjort at vi vet lite om dem som døde. Hvem var de? Hvordan taklet de sykdommen og døden? Hvem støttet dem og hvem sviktet dem? I denne boken får du et innblikk i livet til en del av dem. Historiene rommer blant annet barmhjertighetsdrap for å komme døden i forkjøpet, familier som slo hånden av sine nærmeste, en liten gutt som bare ble seks år gammel og en prest i Den norske kirke som døde uten at folk visste at han var homofil og aids-syk.
Samlet utgjør disse fortellingene en viktig del av nyere norsk historie. De døde i det stille, men de bør ikke glemmes.
