Med det treffsikre begrepsparet situasjon og konstellasjon videreutvikler Hartmut Rosa sin dyptgripende samtidsdiagnose. I våre forsøk på å gjøre livet kontrollerbart, har vi gjort tilværelsen stadig mer regelstyrt og automatisert. Regler blir sett som en garanti for rettferdighet, objektivitet og forutsigbarhet. Dermed blir stadig flere situasjoner redusert til konstellasjoner av operasjoner og prosedyrer.
Rosa utforsker i denne boken noe vi alle opplever, at vi har mistet noe vesentlig underveis: muligheten til å selv vurdere situasjonen, til å stole på vår egen dømmekraft og erfaring – og til å gjøre menneskelige unntak fra rigide regler. Livet blir noe vi bare utfører i det vi følger endeløse sett med instruksjoner. Uten rom for fri handling, blir også det frie, levende subjektet – mennesket selv – gjort uvesentlig og uvedkommende. Resultatet er først frustrasjon og fremmedgjøring, deretter utbrenthent og depresjon.
Konstellasjon og situasjon viser seg å være to motstridende tilnærminger, som gjenfinnes på alle plan av tilværelsen. De er begge nødvendige, påpeker Rosa, men konstellasjonens logikk i ferd med å bli enerådende. For å hindre at handlingsrommet vårt forsvinner, trenger vi en bedre forståelse av situasjonsperspektivet: en involvert og engasjert bruk av dømmekraften. Det som står på spill, er i følge Rosa et grunnleggende spørsmål med ny aktualitet: Hva gjør egentlig oss mennesker lykkelige – og hva er et godt samfunn?
