Det foregår en kamp, en kamp om å få definere hvem vi er, og hva som er typisk for oss. Det er en kamp om definisjonsmakten, om hvordan folk tenker og oppfatter verden. Om hva som er typisk norsk. En kamp som utfordrer at universelle verdier som menneskerettigheter, demokrati og likestilling, kalles kristne, norske verdier. En debatt som åpner opp kategorien norsk til å være inkluderende og ikke ensbetydende med vinterhvit hud.
Hvordan er det å vokse opp og bære begrepet integrert på ryggen, å bli avkrevd takknemlighetsgjeld til Norge av fremmede, og å få din verdi regnet på i kroner og ører? Hvordan er det egentlig å være barn av multikulturalismen?
Ved å ytre oss tar vi del i kampen om definisjonsmakten. Gjennom å heve stemmen, spisse pennen og tørre å kritisere kritikkverdige forhold - igjen og igjen, i aviser, i bokform og på sosiale medier - slutter vi å dyrke hva norskhet har vært og begynner å fokusere på hva norskhet bør være.
