«For en penn hun fører, Shazia Majid! For en historie hun løfter fram! Her skildres flere generasjoner kvinner med pakistanske røtter, så ærlig og åpent at leseren gisper, både av sjokk og begeistring ... Dette er en bok fylt av lojalitet og kjærlighet og ærlighet, som definitivt løfter innvandrerkvinnene ut fra skyggene. Bravo!» Guri Hjeltnes, VG (terningkast 5)
Den 25. januar 1973 landet en ung pakistansk kvinne på Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med både bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land.
Hun var ikke alene, det er kommet tusenvis som henne til Norge. Men i tiår etter tiår levde innvandrer-kvinnene på utsiden av samfunnet, bortgjemt og glemt. Likevel har de oppfostret en generasjon med døtre som knuser patriarkat og glasstak. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti år siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er VGs profilerte kommentator Shazia Majid, som har skrevet denne boken.
Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt? Dette er fortellingen om en blind flekk i norsk historie. Det er kvinnenes fortelling - fra innsiden av patriarkatet.
«Som etnisk nordmann frå Jæren er eg sjølvsagt ein outsider. Det er vanskeleg å vurdera kor objektiv og representativ Shazia Majid er. Men eg kan ikkje hugsa å ha lese ei bok som til dei grader har gitt meg kjensla av å ha fått eit nært og ærleg innsyn i livet som innvandrar i Norge. I tillegg er boka drivande godt skriven, med skjønnlitterære kvalitetar. Skildringane av Oslo kan beint fram gjera deg glad i byen.» Tom Hetland, Stavanger Aftenblad (terningkast 6)
«Banebrytende om innvandrerkvinner. Shazia Majids bok må leses av alle som vil forstå vårt flerkulturelle Norge.» Marius Wulfsberg, Dagbladet (terningkast 5)
