Faidros ; Ion - (elskoven og sjelen) :

Dialogene Faidros og Ion hører begge til Platons (ca. 428/7-348/7 f.Kr.) senere verk.

Faidros regnes som et av høydepunktene i Platons forfatterskap. Dialogen føres mellom Sokrates og den yngre Faidros, og foregår utenfor Athen ved den lille elven Ilissos under et mektig platantre; i nærheten er det en helligdom for nymfene. Samtalen tar først for seg temaet «eros» eller elskoven i form av tre taler. Den tredje av disse feirer eros som en guddommelig besettelse. Her møter vi bildet av sjelen som et hestespann med sin vognstyrer der en av hestene er edel, den andre motsatt og styringen av spannet blir vanskelig og tung. Deretter behandles retorikken eller talekunsten. Bare filosofen kan bedrive ekte retorikk siden bare filosofen kjenner tingenes vesen når han taler om dem. Veien til viten går gjennom dialektikken som dermed sees som en forutsetning for retorikk som vitenskap.

I Ion foregår samtalen mellom Sokrates (fra Athen) og Ion fra Efesos. Det er to kulturformer som stilles opp mot hverandre: Den joniske og den attiske - følsomhet og intellekt. Emnet for dialogen er Homer (som var den joniske kulturforms ypperste representant) og diktningen eller rapsodekunsten. Ion er ofte blitt sett på som Platons oppgjør med diktningens vesen, den diktningen som han selv beskjeftiget seg med i sine unge dager, men som han betrakter som en avsporing fra veien til sann innsikt.