Med Johann Wolfgang von Goethes "Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje" og et essay av André Bjerke "Djevelens omgangsfelle". I en rekke foredrag i årene omkring første verdenskrig skildrer Steiner goetheanismen som den sentrale åndsimpuls i Mellomeuropa, som i forvandlet form er ført videre i antroposofien, og henviser her i flere sammenhenger spesielt til Goethes "Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje". I 1918 utgav han i bokform de tre artiklene som nå foreligger for første gang på norsk, om Goethes Eventyr og om hans Faust-drama. Boken inneholder også en norsk oversettelse av Eventyret ved Ernst Sørensen, med illustrasjoner av Assja Turgenieff, og André Bjerkes essay om Faust-skikkelsen. I de greske mysteriene ble livet feiret i forening med døden; det er det høyere liv som går gjennom den sanselige død. Dette er livet som mystikerne taler om når de sier: "Og således er døden roten til alt liv." [...] Mennesket må gjennom det materielle for igjen å gå inn i det evige, det guddommelige, der det har sin opprinnelse. Finner mennesket veien dit, "oppgir det sin eksistens for å eksistere", da er det en Faust-natur. Rudolf Steiner: "Goethes Faust som bilde på hans esoteriske verdenanskuelse" "Goethes åndsegenart" er oversatt av Sverre Dahl. "Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje" er oversatt av Ernst Sørensen
