'Moralens genealogi' er boken hvor Nietzsche innfører det berømte skillet mellom herremoral og slavemoral.
Slavemoralen fremtrer som misunnelse overfor den som er kreativ og livsdyktig. Nietzsche dyrker den sterke som lever sitt liv uavhengig av den gjengse moral, uten samvittighetsnag. Den dårlige samvittigheten er en sykdom, sier han.
Hovedspørsmålet i 'Moralens genealogi' er hvorfor vi danner oss en moral overhodet, og hvordan dette setter stopper for oss når vi skal leve livet vårt. Boken er delt inn i tre avhandlinger hvor Nietzsche søker etter moralens opprinnelse: Hvem har skapt «godt» og «ondt»? Gud?
Nei, sier Nietzsche. Metafysikken hjelper oss ikke når vi skal forsøke å besvare livets store spørsmål. Moral er noe rent historisk og basert på menneskelig erfaring. Genealogien viser oss at vi aldri kan komme fram til en sann, egentlig moral fri for de begrensningene tid og sted legger på den.
'Moralens genealogi' utkom for første gang i 1887 og er regnet som et hovedverk i vestlig moralfilosofi.
Oversatt av Øystein Skar og med etterord av Ingeborg Owesen.
