Alt liv på jorden har utviklet seg fra plantenes rike, fra sollys, blader, røtter og luft. Plantene samarbeider med solen, søker jordens indre, skaper vår planetære atmosfære og baserer seg på allianse og grenseløs solidaritet heller enn konkurranse og fortæring. Likevel har plantene blitt tildelt en underordnet og livsfattig rolle i vår forestillingsverden fra antikken til i dag. Emanuele Coccia tar her til orde for en fullstendig omveltning av forholdet mellom det menneskelige, det dyriske og det vegetative. Heller enn å trone på toppen av naturens hierarki, er mennesket en gjest i plantenes livsskapende verden. Coccia utvikler overraskende og tankevekkende teorier om pustens metafysikk, bladenes væremåte, røtter og stjerners fellesskap, og forholdet mellom blomster og fornuft. Coccias undring, for ikke å si beundring, over plantenes fellesskap, sårbarhet og uselviskhet, samt deres fundamentalt mulighetsskapende rolle i vår livsverden, gjør Plantenes liv til en håpefull og livsbejaende bok i vår katastrofepregede tid.
