OKTOBER 1945. Vidkun Quisling sitter på dødscellen på Akershus festning. Om få dager skal han henrettes. Dommen er falt; han er avmagret og blek. Det hele er over. Sine siste dager bruker han til å skrive Universistiske strøtanker. Et resymé av hans filosofiske mesterverk : Universismen. I over 30 år arbeidet han med det som var planlagt som et trebindsverk. Det endte med en mengde notater og utkast på til sammen drøyt 800 sider.
Hans Fredrik Dahl skriver I sin Qulsllng-blografl: «Finnes det da originale glimt I denne Quislings ufullendte? Spørsmålet lar seg neppe besvare før noen tar på seg å ordne og systematisere de spredte kladdene.»
Nå er jobben gjort. Her er Vidkun Quislings filosofiske livsverk Universismen.
VIDKUN QUISLING SKRIVER I UNIVERSISMEN:
Jeg skal - som den forste - bevise at Gud eksisterer, ... kort, at Gud ikke er et avledet abstrakt begrep, men et levende kollektivt vesen.
***
Hennes kropp har kjönsllge, Ikke nöitrale former: brede hofter og bak, fyldige bryster med sammenhengende retardert utvikling av hjernen. Dette er kvinnens biologiske tragedie, som ingen kvinnesak kan befri henne fra.
***
Hver hjerne er en slags radioutsender og radiomottager.
***
Det onde i verden sker da altså også efter Guds vilje? Ja, visselig; forsåvidt som dette følger av motsettningens princip. Det onde har sin opgave i verden; nemlig, å muliggjøre det gode.
