Ga. ut og vér! sa mor. Det samme sa alle andre mødre. Vi har for liten plass, du roter for mye, huset er nyvasket, far sover middag, vi har besøk, vi skal spise, din bror gjør lekser. Kom deg ut.
Så vi, småguttene, samlet oss i gaten og i haugene rundt. Der kriget vi med gutter fra andre gater, laget bomber, startet gressbranner, bygde sankthansbål og utfoldet et kreativt arsenal av rampestreker. Kronisk urolige var vi, og mange slet med å sitte stille på skolebenken. Men det ble da folk av oss - til slutt.
På femti- og sekstitallet var Bergen en by av små stamme.samfunn, hver gatestubb levde sitt eget liv. Det folk trengte fikk de der de bodde. Fedre gikk på jobben, mødre var hjemme, og fritidssamfunnet var ikke oppfunnet. Helt tamme var ikke vi småguttene, men vi utfoldet oss herlig og fritt, kanskje som de siste før den frie tiden ble lagt i rør.
Dette er historien om livet i Jægerbakken, en liten gatestubb i Ytre Sandviken i Bergen. Om oss som bodde der, livet i gaten og på skolen, om fedre og mødre, turer på landet om sommeren, på fjellet i påsken. Kanskje vil noen si at ja, akkurat sånn var det. En fin tid, femti- og sekstitallet.
