Archivaren, - Gud bevar'en! er beretningen om Henrik Wergeland som landets første riksarkivar, fra hans første arbeidsdag på Akershus 4. januar 1841 og til han døde 12. juli 1845. Det sto strid om utnevnelsen av Wergeland. Han fikk embetet av kong Karl Johan mot Regjeringens vilje, og motsetningsforholdet mellom Wergeland og hans overordnede i Finansdepartementet preget hele hans tid som riksarkivar. Fremstillingen viser Wergeland i rollen som sjef og kollega, og den kaster lys over de faglige utfordringene han møtte eller selv tok opp. Ettertiden har til dels bedømt ham negativt som riksarkivar, men forfatteren deler ikke denne oppfatningen. Frem til sykdommen rammet ham våren 1844 var Wergeland en initiativrik og handlekraftig riksarkivar, som skapte grunnlaget for det Riksarkivet vi kjenner. Han var patrioten og menneskevennen som ville at Riksarkivet skulle tjene nasjonen og folket.
