Den hellige biskop Thorlak Thorhallsson (1133-93) var den sjette biskopen i Islands første bispedømme Skálholt. Han har beholdt noe av sin enorme popularitet fra middelalderen, idet pave Johannes Paul den 2. i 1984 bekreftet Thorlaks hellighet og proklamerte ham som Islands vernehelgen. Biskop Thorlak var i likhet med andre islandske biskoper i middelalderen underlagt erkebiskopen i Nidaros. Da han ble vigslet som biskop i 1178 virket den vidgjetne Eystein Erlendsson som erkebiskop. Biskop Thorlak stod overfor dramatiske utfordringer når han skulle sette kirkelige forordninger ut i livet i sitt bispedømme. I Tåtten om Oddaverjene (i Biskop Thorlaks saga) nås et dramatisk høydepunkt i en kamp på liv og død. Dramatikk er det også i Biskop Påls saga, sagaen om biskop Thorlaks etterfølger i Skálholt, søstersønnen Pål Jónsson (1195-1211). Mye av dramatikken ligger her på et dypt personlig plan, med hendelser vi lett kan identifisere oss med. Biskop Pål var den som kort tid etter biskop Thorlaks død leste opp fortellinger fra Biskop Thorlaks jærtegnbok (1199) på Alltinget. De utvalgte jærtegnfortellingene i denne boken gir et godt innblikk i kulten som brer seg den aller første tiden etter biskop Thorlaks død. Vi får også vite mye om hva vanlige folk strevde med og hva de trengte den helliges hjelp til.
