Forfatteren er fra Vannli i Markebygda i Skånland. Dette er historien om etterkrigstidas burmanettverk i Markebydene i Skånland og Evenes, et nettverk utviklet av kreative mennesker. Et sinnrikt system av jordlinjer og luftlinjer - selv gjerder fungerte som burmalinjer - ble påkoblet radioer og gamle telefonapparat, der disse var å finne. Gjennom dette nettverket, Burma, kunne alle snakke med alle samtidig, alle kunne høre alt og alle samtidig. Markebygdene ble et gigantisk telekommunikasjonsrom. Man satt i eget kjøkken og deltok, man kunne lytte eller delta i samtaler. Hvilket system kunne ikke burmafolket ha satt opp i dag, med de kommunikasjonsmulighetene man nå har? Originalen er skrevet på samisk. Den kom ut i 2004. Den er oversatt av Várdobáiki Sámi Guovdda. v/Márjá K. Eriksen Partapuoli og Runar S. Myrnes Balto. Klipp fra Bruma. Et sambandsnett i Marka. Ei husmor forteller om da hun snakket med burmaarbeiderne Ei husmor fortalte dette om da de jobbet med burmalinjen forbi dem. Æ veit det, fordi vi bodde i gammelstua, så en kveill hørte æ når de skramla på bislagstake. Æ gikk førr å se. Dæm hoillt på å strække trå derifra og te gjære neaførr. Då sa æ: Ka e dettan for slags trå, dettan her? Det e en burmatrå. Æ sporte: Kor hænn går deinn? Deinn går dit, tell gjære. Æ sa: Sætt deinn bære hær, dåkker. Då ska æ klatre opp me klepptanga og kutte deinn. Næi, du kjæm dæ aldri opp på take. Om kveillan så bynnte nån å reste på tråen, og de klappa i vindue. Kæm det va, veit æ ikkje. En dag tænkte æ at dettan ska æ få en slutt på. Æ tok klepptanga og stien, klatra opp på take og kutta strængen. Æ hørte når deinn suste te kvær sin rætning. Dæm kom ikkje meir, dæm kobla tråan tell gjæran. Mannen hennes fortalte at i begynnelsen koblet dem Burmaen til gjerdene. Burmaen utviklet seg når de begynte å strekke linjer. Tilslutt måtte man grave ledningene ned i mose etter at burmabruken ble meldt til politiet.
