I dag kommer Trondheims gode drikkevann fra Jonsvatnet. Det brukte vannet fra husholdningene i byen ledes via rørsystemer til avanserte renseanlegg på Høvringen og Ladehammeren.
I 1777 ble inntaksdammen for byens første vannverk åpnet. Organist, komponist og overbranndirektør Johan Daniel Berlin (1714-1787) hadde tegnet damanlegget. Fra dammen og ned til byen løp det ledninger av uthulete furustokker som var bundet sammen med metallkrager. Dammen ble ødelagt flere ganger av flom, og oppover Ilavassdraget ble det med tiden bygget flere dammer, med Theisendammen som hoveduttak.
Fra 1860-tallet ble et nytt vannverk bygget med metallrør, og med det kunne byens brannvesen slukke branner mer effektivt enn før. Den kjente stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828-1907) konstruerte både vannverk og spillvannsnettet som etter hvert ble lagt under byens gater. Trondheims vann- og avløpssystemer har gjennomgått store endringer frem til i dag. Både drikkevann og spillvann renses i nøye overvåkede prosesser.
Historien om denne typen infrastruktur og dens samfunnsmessige betydning har ikke vært fortalt tidligere. Selv i dag er byens vann- og avløpstjenester og de som jobber med det lite synlig for de fleste. Hvordan ble vann- og avløpstjenestene etablert? Hvilke utfordringer sto byens ledelse overfor, og hvordan løste de dem? Ved å gi svar på disse spørsmålene viser forfatterne også hvordan Trondheim utviklet seg, og hvordan folk levde i byen før. Med fortellingen om det rene og det skitne vannet kommer vi tett på Trondheims historie.
