1349, 1654, 1919 - og nå altså 2020.
Ja, 2020 ble et pestens år. Pandemiens år. Koronaens år.
Det hadde vi selvfølgelig ingen anelse om da statsminister Erna Solberg ønsket det nye året velkommen - samme dag som de fleste i landet hadde våknet til et nytt fylke eller en ny region. Men det var ikke regionreformen som skulle prege året.
Det var lukten av håndsprit, lyden av automatdispensere og synet av munnbind. Den 12. mars 2020 innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. På verdensbasis døde totalt 1,8 millioner av covid-19. Til sammenligning dør årlig 650 000 mennesker av influensa.
2020 var også et år preget av den allestedsnærværende Donald Trump, antirasisme-bevegelsen Black Lives Matter og presidentvalget i USA, som endte med sterke beskyldninger om valgjuks i verdens eldste demokrati. Men institusjonene i USA så ut til å klare seg gjennom stridighetene.
2020 ble året der helsebyråkratene Espen Rostrup Nakstad, Anthony Fauci og Anders Tegnell ble superkjendiser - med ulike tilnærminger til håndteringen av pandemien.
2020 ble også et svært spesielt sportsår. Det var ingen publikummere på fotballkamper. Ingebrigtsen-brødrene løp mot lysharer. Både fotball-EM, sommer-OL og en rekke mesterskap ble utsatt. Likevel leverte nordmenn på de aller største arenaer: Casper Ruud i tennis, Viktor Hovland i golf, kvinnelandslaget i håndball, Martin Ødegaard i Real Madrid, Jens Petter Hauge i AC Milan - og ikke minst «årets beste unge spiller», fenomenet Erling Braut Haaland.
Enten du er av hyttefolket eller ikke: God lesning!
