I 1286 mottok Eirik Magnusson et sendebud fra tartarenes konge. Hvem var han, og hva ville han her – i verdens utkant?
Tartarene var middelalderens navn på mongolene, som under Djengis Khan hadde sveipet over hele Asia og halve Europa. Det europeiske kontinentet var i denne perioden preget av allianser og maktspill, mellom ulike fyrster og mellom kirke og kongemakt, og ikke minst mellom kristne og muslimer. Dette var korstogenes æra.
Men århundret fra omkring midten av 1200-tallet til midten av 1300-tallet har også blitt kalt mongolenes århundre. De mongolske herskerne kontrollerte ikke bare enorme landområder, men også handelsruter for verdifulle varer som silke, tekstiler og krydder.
Historien om mongolenes diplomatiske framstøt i 1286 kaster nytt lys over den tidlige middelalderen i Norge. Med tartarenes sendebud får vi et gløtt inn i en global historie som også Norge var en del av, i en tid før den vestlige sivilisasjonen dominerte verden. Rikene i øst og vest var på 1200-tallet forbundet langs ferdselsårer som ikke bare formidlet varer, men også kunnskap og forestillinger. Slik vi opplever i dag, fikk hendelser i ett hjørne av verden betydning for mennesker tusenvis av kilometer borte.
Men hva var det vi hadde som kunne interessere en mongolsk konge?
