Innenfor disse permene presenterer Else Hertzberg Kokkersvold en bygård på «beste Frogner». Hun selv har bodd her som barn, som ung, som voksen og som gammel. Else Hertzberg Kokkersvold er fjerde generasjons beboer fra samme familie. Dette er en familiehistorie, men også en historie om en bygård, en bydel og også en Oslo-historie selv om bygården ble bygd i Kristiania på tampen av byggeboomen som endte i krakket i 1899. Krakket fikk også konsekvenser for denne bygården - balkonger måtte sløyfes.
Hvis et hus har sjel, fortelles her om denne sjelen. Vi kommer tett på både leiligheter og beboere, men også kjeller, trapper og loft, gulv og tak. Dyr av mange slag har også befolket huset og fått sin plass i beretningen. Eierskap har skiftet fra bygårdseiere med en myndig stil til dagens selveierform som krever sin samarbeidsform. Dette er en personlig beretning. Beboere, både mennesker og dyr som nevnt, er skildret fra hennes eget ståsted. Beste Frogner var, og kanskje er, mer sosialt mangfoldig enn det stereotypene forteller oss.
