I 1993 kjøpte Yvonne Tonnaer og Ole-Jacob Christensen den tidligere husmannsplassen Vikabråten i Vestre Slidre i Valdres. De valgte å la småbruket følge årsrytmen - uten nevneverdige innslag av motoriserte hjelpemidler. Ut fra en økologisk tankegang lot de kuene, sauene, geitene og hønene produsere kjøtt, ull, melk og egg slik at de var tilnærmet selvforsynte.
De har forsøkt å bruke seg selv mest mulig allsidig. Samtidig har de hatt et videre siktemål med småbrukerlivet. De har villet vise at det i datateknologiens og romfartens tidsalder går an å leve av et lite småbruk. De har villet ta vare på arbeidsteknikker som ikke krever for stor innsats av fossil energi, kapital eller høyteknologi, og har også ønsket å formidle dette videre. Noen titalls ungdommer har vært i praksis hos dem og fått ta del i dettet arbeidet. Og de er to ganger presentert i TV-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
På Vikabråten har barna deres lært å sette poteter, hogge ved, plante bærbusker, sylte og safte. Selv om de i dag er byboere, er dette en kunnskap de har nytte og glede av. Ifølge forfatteren kommer praktisk kunnskap og erfaring alltid til nytte, og den som har lært å bruke kropp og hender får et rikere liv og blir mer selvhjulpen, mener han.
