Den norske etterretningsorganisasjon XU og britiske SIS hadde i Nord-Norge i løpet av 1943 bygd ut et omfattende nettverk av agenter som rapporterte jevnlig til England om den tyske aktiviteten i landsdelen. Ikke i noen deler av Norge ble de tyske hær-, fly- og flåtestyrkene bedre overvåket enn her.
XU-201 Narvik omfattet hele Hålogaland-området, med forgreninger sørover til Bodø og nordover til Tromsø. Narvik var det kommunikasjonsmessige sentrumet i Hålogaland, og lokalbåtene bandt regionene sammen. Post- og kurérrutene via jernbanen, fjordene og dalene innerst i Ofoten var av uvurderlig betydning. Det var herfra mulig for store deler av landsdelen å få meldinger frem til Stockholm på under to døgn.
Etter grundige arkivsøk kan forfatteren fastslå at det bare i Hålogaland deltok minst 240 personer i det illegale arbeidet, hvorav halvparten var agenter og de øvrige agentenes kontakter. Dette er langt flere personer enn hva som hittil har vært kjent, og gjorde XU-201 til en av landets største etterretningsavdelinger. I boken presenteres en liste over samtlige av disse, i tillegg til en liste som Forsvarets Overkommando laget etter krigen med omtale av 64 XU-agenter fra hele Nord-Norge som gjorde en spesiell fortjenstfull innsats under krigen.
Boken gir en grundig fremstilling av samspillet mellom motstandsbevegelsen i Hålogaland og Nord-Norge, den svenske etterretningstjenesten og norske myndigheter i Stockholm og London. Vi følger også storkrigens gang og motstandskampens betydning for utviklingen. For første gang beskrives også etterkrigsskjebnen til spesielt to XU-agenter, noe som belyser problemstillinger som er relevante også i dagens debatt om krigsveteranenes situasjon etter hjemkomsten.
