Farfars skrin hadde ikke vært åpnet siden krigen. I det hadde han samlet sitt historiske testamente, etterlatt det i et pengeskap og latt skjebnen råde. Lite visste han om hva etterkommerne ville gjøre med hans historie. Ville tiden noen sinne komme da noen ville være villige, eller i stand til å se verden slik han selv så den i 1940?
Det skulle han aldri få svar på.
Han hadde neppe forutsett at hans sønnedatter mer enn sytti år senere ville skrive en bok basert på innholdet. At det i Norge ville ha utviklet seg til en gryende polarisering, noe liknende den han selv fikk oppleve, og som kom til å gjøre en slik bok ekstra aktuell to generasjoner senere.
Dette er fortellingen om forfatterens opplevelser på reisen fra avmakt og fortvilelse til forståelse og forsoning, med bakgrunn i hva hun fant i et skrin etter sin avdøde farfar.
