Andrei Pogozhev var en av svært få fanger som lyktes i å rømme fra nazistenes dødsleir Auschwitz-Birkenau. Etter krigen vitnet han i rettsoppgjøret mot de tyske sadistene. I denne sjeldne beretningen skildrer Pogozhev dagene han tilbrakte i nazistenes grusomme dødsleir. Han forteller om kampen for overlevelse, om motet og styrken blant de sovjetiske krigsfangene, og hans tilsynelatende umulige prestasjon: flukten fra Auschwitz.
Utdrag fra boken: Fangene står i stillhet. Under utstikkende ribben og innsunkne mager synker blikket til Den Hvite Hare ned til de små klumpene som er våre genitalier. I dag er det disse som er sentrum for sadistens oppmerksomhet - blinken som disse beistene vil gjøre sitt beste for å treffe. Å klare å treffe et slikt mål krever dyktighet når man bruker en lang pisk. Selv øvede sadister treffer sjelden målet. De fleste slagene ender med et høyt smell idet de slår i løse luften. Noen få treffer mage eller bekken. Men ett eller to treffer blink, og utløser spasmer av vill fryd hos bødlene.
