Ikke langt unna den østprøyssiske byen Rastenburg, K-trzyn i dagens Polen, lå Hitlers hovedkvarter: «Ulvehiet». Her tilbrakte Adolf Hitler mesteparten av sin tid etter angrepet på Sovjetunionen i 1941. Det var her beslutningen om det systematiske drapet på de europeiske jødene ble tatt. Og her skjedde Stauffenberg-attentatet 20. juli 1944, som Hitler kom fra med bare lettere skader. Selv om mange har hørt om Ulvehiet, er det få som har en nøyaktig forestilling av hvordan anlegget så ut, og hva som utspilte seg der i løpet av knappe tre og et halvt år det var i bruk. Med utgangspunkt i vitnesbyrd fra tidsvitner og hittil upubliserte dokumenter rekonstruerer Felix Bohr hverdagen i Ulvehiet, og knytter disse skildringene til noen grunnleggende spørsmål: Hva forteller beretningene til offiserer, kokker og kammertjenere oss om Hitlers personlighet og maktens mørke dynamikk? Hvordan påvirket de stadig mer kaotiske forholdene og den paranoide stemningen i det avsidesliggende festningsanlegget? Og hvilke beslutninger ble tatt der? Bohrs grundige og nyanserte fremstilling gir en skarp analyse av indre livet i NS-regimet, et regime som planla sine forbrytelser mot menneskeheten mellom julefeiring, teselskaper og spaserturer i skogen.
