Noen ganger kan vi bli stående nesten ærbødig stille et sted og føle oss som en del av selve naturen og samtidig oppleve å se hva andre har sett før oss: de samme trærne, fjellene og åsene. vi blir et forlenget øye for alle de som har stått nettopp der, nettopp i dette lyset, på denne årstiden og tatt inn akkurat dette synsinntrykket. vi kan gripe en liten bit av evigheten.byer er unge i evighetens perspektiv, men også de har blitt betraktet, og i motsetning til naturen, som av seg selv forandres svært langsomt, har byer ofte endret seg til det ugjenkjennelige på ganske kort tid.i bokserien «forandring» virkeliggjør fotografen både det foranderlige og det uforanderlige. ved å sette sitt blikk og sin gamle leica optikk side om side med andres valg av utsnitt og perspektiv for mange tiår siden, synliggjør peter lukas for-andringen. vi får del i å se det andre har sett før oss, fra det samme stedet, i det samme lyset, med omtrent den samme teknologien. i et glimt er vi der, og vi er her, samtidig. det virker inkluderende, det tar oss inn som en del av tiden. det er opplevelse, historie, kulturhistorie og utsøkt estetikk.
esben esther pirelli benestad
