Folkemord, slaveri, trafficking, apartheid, terrorisme, tortur . dette blir i dag regnet som internasjonale forbrytelser, straffbare handlinger som betraktes som så grove at de berører hele menneskeheten. Dermed er det også blitt mulig å straffeforfølge enkeltindivider uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hvor de har begått sine ugjerninger. Men slik har det ikke alltid vært; med bakgrunn i statssuverenitetsprinsippet har straffrihet lenge vært rådende praksis. Det var denne straffriheten som utgjorde hovedmotivasjonen bak opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen; den er bygget på tanken om at ethvert menneske er uløselig forbundet med sin moralitet og dermed ikke kan fratas ansvar for sine handlinger.
At det i dag finnes felles strafferettslige prinsipper for alle mennesker, er tuftet på ideen om en felles menneskehet. Her diskuteres de historiske forutsetningene . og de mulige konsekvensene av en internasjonal strafferett. Dette danner bakgrunnen for å spørre: Kan det tenkes at det den nye straffedomstolen vil kunne forhindre fremtidige forbrytelser mot menneskeheten? Og dernest: Kan det komme i stand et forbud mot krig, en rettsorden som gjør krig til noe personlig straffbart?
