Denne boken inneholder nye bidrag til forståelsen av forholdet -mellom internasjonal forfatningsteori og utformingen av Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Gjennom seks kapitler drøftes de forfatningsteoretiske og ideologiske forutsetningene for sentrale sider ved Grunnloven forstått som en moderne forfatning mot slutten av den revolusjonære forfatningsepoken (1776-1815): Næringsfrihetens rolle i 1814-grunnloven (Ola Mestad), Immanuel Kants betydning for utformingen av det moderne forfatningsbegrepet (Geir Heivoll), senopplysningens debatter om forholdet mellom forfatning og kodifikasjon (Dag Michalsen), den forfatningshistoriske plassering av Nicolai Wergelands grunnlovsutkast (Eirik Holmøyvik), de før-konstitusjonelle forutsetningene for den norske prøvingsretten (Jørn Øyrehagen Sunde) og det radikale reformforslaget til en ny domstolsordning i Adler og Falsens grunnlovsutkast (Astrup Hjort). Samlet kaster dette nytt lys over den forfatningsteoretiske bakgrunn for Grunnloven.
