Da Trondheim Renholdsverk ble etablert i 1918, var hensikten å bedre og sikre folkehelsen gjennom sikker, god og regelmessig renovasjon. Renholdsverket på Sluppen ble planlagt som en moderne industribedrift. Matavfallet fra husholdningene i byen skulle benyttes som fôr i svineavl. Latrineavfall fra byens mange utedoer ble omdannet til nitrogenrik gjødsel, markedsført under navnet pudrett. Vesentlige deler av produksjonen ble drevet med energi fra Renholdsverkets eget forbrenningsanlegg. Dette driftskonseptet besto til etter andre verdenskrig. Da begynte utedoene å forsvinne samtidig som søppelet i stigende grad ble oppfattet som en ren transportutfordring. I 1970-årene ble derfor Trondheim Renholdsverk tatt inn i kommunens tekniske avdeling. Men med den stigende miljøbevisstheten i samfunnet gjenoppsto Renholdsverket som egen kommunal enhet i slutten av 1980-årene. Det som hadde vært søppel, ble til avfall - og avfallet ble til politikk. I slutten av 1990-årene ble deler av renovasjonen i Trondheim konkurranseutsatt. Med den rødgrønne seieren ved kommunevalget i 2003 ble det besluttet å rekommunalisere renovasjonen av byen. Både konkurranseutsettingen og rekommunalisering var resultater av ideologisk-politisk polarisering i lokalpolitikken. Frontene var steile og temperaturen høy. Boka gir derfor innsikt i en spennende og til nå lite studert periode i Trondheims nyere historie. Renholdsverkets historie er også fortellingen om utvikling av en norsk infrastruktur og hvordan søppel, sortering og gjenbruk har blitt en del av den globale bevisstheten.
