Historiske bykart er vakre og viktige kilder til byhistorie.
De er uunnværlige som supplement til skriftlige kilder og billedmateriale om den eksisterende byen. Blant norske byer er Christiania/Oslo en av de best kartlagte. Vi kan finne den på kart ca. 400 år tilbake i tid. Men vi har manglet et historisk atlas - en samlet kronologisk fremstilling. I1814 ble provinsbyen hovedstad, noe som utløste en omfattende byggevirksomhet for å få statsmaktene i hus. Med industrialiseringen på 1800-tallet økte folketallet og boligbyggingen. Ny infrastruktur endret byen. På kart blir veksten - og den sosiale og teknologiske utviklingen - synlig og forståelig: havneanlegg og kjørbare veier, vannledninger og kloakkrør, gass, jernbane, telefon, elektrisitet - og sporveier. Kartene forteller om byens kontinuerlige forandring. Historisk atlas for Oslo er både et uerstattelig oppslagsverk og en gedigen prakt- og gavebok.
1624-1814. Kartene er i denne perioden hovedsakelig lagd av og for militære, med utgangspunkt i Akershus festning. De som i tillegg viser byen, får frem hvordan bebyggelsen vokste utover i Bjørvika og utenfor vollene.
1814-1900. Hovedstadens krav og byens raske vekst dokumenteres av bykart for større områder enn i perioden før. Forsteder, industrivekst og byutvidelser blir gjennomgangstemaer, som belyses ved hjelp av trykte kart.
1900-tallet. Her vises hovedtrekk i utviklingen av den moderne storbyen, som i 1949 la Aker under seg og transformerte et landskap. Det skulle bli fylt av villastrøk, boligblokker, drabantbyer og biltrafikk. Generalplaner fra 1929 og 1950 er med. Byfornyelse og «sanering» dokumenteres, som Vaterland, Vika og Hammersborg. Den første drabantbyen settes på kartet: Lambertseter.
