Da arkitekt Erling Viksjø tegnet Høyblokken i det nye regjeringskvartalet, tegnet han en skyskraper ? og et fyrtårn for det norske sosialdemokratiet. Bygget sto ferdig i 1958. Vi kunne flytte inn i det 16 etasjer høye, slanke og spartanske regjeringsbygget, som en sa Einar Gerhardsen hadde stått modell for, skrev justisminister Jens Haugland.
En bilvei gikk tvers igjennom bygget. Carl Nesjar, Inger Sitter, Odd Tandberg og Tore Haaland sandblåste kunsten rett inn i betongveggene i trapperommene. Nesjar sandblåste skisser av Pablo Picasso. Slik ble Høyblokken bygningskropp for en enestående samling kunstverk. Men bygget representerte en modernisme nasjonen aldri helt skulle forsone seg med.
En terrorist forsøkte for snart to år siden å bombe bygget sønder og sammen. Han lyktes ikke. Bygget ble stående fjellstøtt. Likevel er byggets skjebne uviss. Og striden om bevaring eller riving er minst like intens som for et halvt århundre siden. I Høyblokken møtes et utall historier.
