Da Russland invaderte Finland november 1939, reagerte det internasjonale samfunnet med en blanding av sjokk og vantro. Flere nasjoner, deriblant Frankrike og England, lovet å støtte finnene, men de nøytrale nabo-landene nektet å la fremmede styrker og ut-styr passere. Mens resten av verden nølte, måtte Finland møte russernes kolossale krigsmaskineri helt alene.
I Norge vakte overfallet på naboen i Øst stor frykt og harme. Folk sendte varme klær, ryggsekker og strikket finlandshetter. Et hundretalls frivillige kjempet på finsk side. Men det nøytrale Norge foretok seg ingenting.
Helt fra første stund virket det som resultatet var gitt. Den sovjetiske hæren hadde ord på seg for å være en av verdens beste. De var nesten fire ganger så mange som finnene, hadde enormt mye bedre utstyr og et nesten totalt overlegent flyvåpen. Men til alles store overraskelse brøt ikke Finland sammen under det sovjetiske presset. I stedet tok finnene opp kampen med russerne, og deres mot og utholdenhet ble samtaleemne nummer én i det inter-nasjonale samfunnet. I to lange måneder så det ut til at de kanskje kunne klare det umulige – å holde Den røde armé i sjakk.
Robert Edwards beskriver en nederlags-dømt, men tapper motstand verden knapt har sett maken til siden slaget ved Thermo-pylene. Han viser også hvilken effekt konflikten hadde på resten av verden, og da spesielt på Tyskland, som sto på sidelinjen og betraktet russernes pinlige opptreden. Resultatet er en fengslende og omfattende bok om en konflikt som fikk svært mye å si for den videre utviklingen av 2. verdenskrig.
