Da skogfinnene forlot Finland, hadde de lenge drevet huuhtasvedjebruk. Straks et område med granskog var felt og brent, ble den varme jorda isådd en spesiell sort rug. Da Savolax belte med granskog var svedjet ferdig, lot Sveriges konge, som også hersket over Finland, dem komme dit. Fra Värmland strekte et tilsvarende skogbelte seg inn i Sørøst-Norge helt til Øst-Telemark, og mange skogfinner fortsatte som før. Men på 1700-tallet satte eksport av trevirke en stopper for svedjinga. Rundt Svullrya, sentret for Grue Finnskog, bor skogfinske ætlinger tett, og stedet er blitt et «Mekka» for samme gruppe fra andre distrikter – takket være lokale ildsjeler som Åsta Holth og det nye museet.
I 2025 foreslo en Sannhets- og forsoningskommisjon at Stortinget på vegne av den norske stat skulle be grupper som samer og skogfinner om unnskyldning for 1800-tallets bruk av tvang i språkundervisningen. Men den norske styreformen fungerer best innenfor nasjonalstatlige rammer, og det er uheldig å dele befolkningen i andre grupper enn de som konstituerer styreformen – d.e. kapitaleiere, arbeidere, bønder og fiskere. Vi trenger historisk innsikt, men vi må aldri bli så opptatt av ei fortid det er for sent å gjøre noe med, at vi overser dagens feil og mangler.
